Vientiane(Laos)

Første dagen i Vientiane tok vi oss en god hvil på hotellet som vi hadde booket oss inn på. Det trengtes etter så mange timer på reise. Vi sov til halv åtte, dusjet og gjorde oss klare til å finne en restaurant å spise på. På vei ut av hotellet fikk vi beskjed om at vi måtte være inne til tolv, da resepsjonen stengte da. Plutselig fikk vi det litt travelt, men følte oss også litt som to tenåringer som måtte være hjemme til tolv. I en alder av 33 var ikke det så kult.

Fant et pizzasted i nærheten og deretter gikk vi til "sticky fingers" ( en bar) der Monica fikk kjøpt "swedish snus" laget i Laos. Ikke værst! En kontaktsøkende, alenereisende belgisk kar, Walter, satte seg ned med oss og vi pratet om økonomi, jobb, skatt og slikt. En Hyggelig kar som også anbefalte oss å leie en sykkel i Vientiane, for det var så enkelt og greit.

Vi var hjemme til tolv, litt frustrert, men ok, nytt sted å bo dagen etter med 24 timers resepsjon og verken teppe eller tånegler på gulvet, og ikke minst vindu ut mot gaten med balkong. Luksus!

Sjekket oss inn der tolvtiden og gjorde som Walter anbefalte. Leide oss en sykkel hver. Monica annonserte at hun var ganske ustødig på sykkel, så jeg så for meg noen morsomme episoder. De kom, men ikke helt som vi hadde sett for oss.

For er det ikke typisk at når vi skal gjøre noe som egentlig ikke er noe problem, så skjer det noe. Joda, denne dagen var det selvfølgelig vennskapskonferanse mellom Asia og Europa, og alle topplederne i de to verdensdelene, inkludert Jens Stoltenberg, var i Vientiane denne dagen. Og for et oppstyr. Politimenn, sirener, pistoler og maskingevær hver 100 meter og svettet vi ikke nok fra før i sol og 30 grader, svettet vi litt til da vi hadde vår søndagssykling med breletten bakpå, og politimenn med digre våpen roper "Hurry hurry" fordi det snart kommer politibiler og VIP'er i fine biler, akkurat der vi sykler. Stress!

Ikke er det så gode kart i Laos heller, og vi prøver vårt beste på å finne de mest besøkte turistattraksjonene. Monica sier mens vi sykler: synes folk ser litt rart på oss eg. May sier: Er jo ikke rart det. To vakre damer som oss er vel de ikke vant med å se.

Ett minutt senere ser vi to politimenn, ja, med store våpen, ser rart på oss som kommer syklende i 1km i timen og de begynner å le å sier: "this is one way only. One way! You wrong way!" Ahhh...vi har syklet i en enveiskjørt gate, feil retning. Godt de lo og ikke skjøt oss.

Så å sykle i Vientiane gikk greit, men var skummelt pga alt oppstyret. Var sirener og fløyter og dirigering hvert minutt, men vi kom da frem til noen severdigheter. Men Gud så deilig det var å levere sykkelen tilbake.

Gikk til en restaurant for å spise. Ble et lite etegilde med ostefat, spekeskinker, pizza og en karaffel med hvitvin. Godt det etter trimturen på sykkel. Hvitvinen gikk til hodet og vi så for at etter en dusj skulle vi ut å kose oss på disco. Hadde hørt om et sted der de spilte 80tallsrock så vi praiet en tuktukkjører som skulle kjøre oss dit. Stengt! Så han kjørte oss til et sted som han anbefalte. Vi entret stedet, ble møtt med rolig livemusic og ingen som ville ta imot oss å servere drikke. Skjønte etterhvert at det var pga at ingen snakket engelsk. This was a very very Local place. Vi vurderte å leie oss et bur å synge karaoke her, men slo det fra oss, og Pga en del kommunikasjonsproblemer drakk vi opp våre to øl og vandret på utkikk etter andre steder.

Fortsatt sto politimenn i gatene og geleidet alle trafikanter og oss hit og dit pga VIP'ene i byen. Litt mer avslappet pga alkoholen innabords, men fortsatt litt anstrengt og at vi ikke skulle bli så fulle at vi begynte å tulle med disse skumle mennene. Fali fali!

På veien så vi skiltet "Nightclub" lyse mot oss. Vi gikk inn. Disco og masse folk. Kun lokale her å, men virka da litt kult, helt til vi skulle bestille drikke. Servitør: You want beer? Oss: Yes one beer and one gin tonic. Servitør: no gin tonic, beer or pepsi. Hehe, dette var nattklubben sin det. Så slutta jammen discomusikken å, og det ble liveband. Og hjelpes det var seriøst utrolig morsomt i ti minutter, men etter at den femte dårlige vokalisten entrer scenen og synger en lokal ballade veldig falskt har vi fått nok. Vi går! Klokka er da kvart over elleve. Vi vandrer gatelangs og har en plan om at vi finner nok noe annet. En tuktuksjåfør lurer på om vi trenger skyss. Yes somewhere its open. Everything is closed because og the meeting. Det er da may blir supersura og liker verken Laos og VIP'er. For andre dag på rad er vi i seng før tolv. Og vi som hadde planlagt bananpannekake til nattmat. Alt stengt! Og aldri før har vi hatt så lyst på noe godt, som denne kvelden... Laos altså. What is this? :-)

Gjett om vi våknet opp sultne idag da. Yes supersulten! Men pga all denne portforbuden vi har fått de siste to dagene, sto vi opp nogenlunde tidlig og fikk både bestilt vipbuss til Luang Prabang til imorgen og spist frokost/lunsj før tolv.

Gikk deretter til bussstasjonen klar til å ta fatt på dag 2 i kulturvitenskap. Fant lokalbuss til Buddhaparken, eller til grenseovergangen Friendship Bridge, der vi fikk beskjed om å gå av. Busssjåføren bare pekte foran seg. Hmmm jaja tenkte vi, og plutselig satt vi en tuktuk som krevde en del mer penger av oss. Skjønte litt senere at vi egentlig skulle gått ombord i en annen buss som hadde kostet 2000 Kip. Istedet betalte vi denne luringen av en tuktuksjåfør 40000 Kip. Lurt igjen!

Buddhaparken var utrolig spesiell. Mange forskjellige skulpturer bl.a en liggende Buddha. Var der i en time og tok bilder, før vi tok riktig fremkomstmiddel hjem. Buss til Friendship Bridge og buss til byen. Flinke jenter lærer. No more tuktuk...ikke idag iallefall.

Kom oss til byen og fikk sett solnedgangen over Mekong River før vi gikk tilbake til hotellet vårt for å booke sted å bo i Luang Prabang, slappe av, leke spa med å ta på oss ansiktsmaske, pakke backpacken oggjøre oss klar til en minst 12 timers busstur imorgen. Avgang klokka 0700. Altså om 7 timer!

Har hørt at denne bussturen kan ta mye lengre tid, da det er veldig vanlig at bussene kollapser på veien. Så nye eventyr kommer nok folkens... Be prepared...Og Godnatt!