Dette er skrevet for noen dager siden. Vi er nå trygt plassert på en caravan park nær Brisbane med leiebil og telt. Nyere oppdatering skal komme. Men først dette:
Da er vi i Sydney, folkens! Har vært igjennom en flyreise og en overnatting. Så lite forberedt til å være på et sted, har vi nok aldri vært før, på denne turen.
Siste dagen vår i Bangkok, tilbringte vi ved bassenget, og May tok seg også en tur for en veldig intim voksesession, der hun følte seg litt ukomfortabel. Hun var ikke akkurat sjenert denne voksedamen... Men men hårene forsvant og vi var klar for taxitur til flyplassen.
Vi fikk verdens skjønneste putt-i-lomma-sjåfør. Han var fra Bangkok, og visste mye om Norge. Både hovedstad, befolkning og midnattsol. Han var utrolig trivelig og han hadde på en engelsk kanal på radioen sin, som spilte kun lovesongs, og det gjorde at vi ble en smule sentimental av å tenke på å forlate Thailand. For vi har hatt det utrolig fint i Asia, og denne taxisjåføren gjorde at vi fikk en fin avslutning. Nå ventet en ny og en del dyrere verdensdel, og vi hadde ikke akkurat laget en plan om hva vi skulle finne på. I Asia var alt sååå enkelt. Nå hadde vi kun en booket overnatting.
Og her begynner historien om to gamle tanter på tur, som tror de er ungdommer, som reiser på from og lykke ganske så uforberedt. Alt ordner seg osv.
På flyet fikk vi ikke sitte sammen, selv om setet ved siden av meg var ledig. Men jeg fikk da sitte sammen med en snakkesalig inder, visepresident i Electrolux, litt full var han kanskje også, og jeg ble fortalt hva vi burde gjøre i Australia; Lei bil, kjøre sørover og se på historiske ting. Kanskje ikke helt det vi så for oss, men jattet da med og det ble da svært så trivelig, ettersom han også presenterte meg for en veldig god australsk øl, som hadde en slags fruktsmak. Ble bare fire timer søvn pga at han var veeeldig snakkesalig og pga god øl. Men alt i alt, fikk jeg da litt info om ting jeg lurte på, om Australia.
Landet i Sydney, og inderen var tydelig blitt edru, ettersom han plutselig var veldig sjenert. Men han ønsket oss god tur og håpet at vi fikk en fin opplevelse i Australia. Og joda opplevelser har det vært en del av, på godt og vondt, på kort tid.
Vi gikk gjennom immigrasjon, og en suuuur dame ønska oss velkommen. Hun burde virkelig få seg noe snart. Jaja, backpacken kom på ryggen og vi gikk til toget for å komme oss til hotellet. Togturen gikk fint og kom oss av på rett sted. Stoppa en taxi så han kunne kjøre oss 300 meter ned en gate der hotellet var. Vi hadde ikke en anelse om at det kun var noen meter unna. Så så mye lengre ut på kartet.
Sjekket oss inn på hotellet. Det Luktet mormor og rommet var veldig primitivt. En liten dobbelseng og kritthvite vegger uten noe bilder. og for å gå på do eller dusje måtte vi ut i en gang. Vi følte vi var på et spøkelseshotell, for også de som jobba i respsjonen så litt creepy ut. Fant ut at en powernap hadde vært fint. Så sov et par timer før vi dusjet og fikk på oss partybuksen, les:joggebukse fra H&M og partytoppen les: bob Marley singlett, en partygenser, les: hullete hettegenser, og partysko, les: rosa og svarte joggesko. Ikke akkurat forberedt på kulde. For det var kaldt å komme til Sydney. Iiiiskaldt!!! Og i sekken, nesten kun sommerklær.
Gikk oss en tur, vurderte å bestille leiebil, men pga at det var litt sent på kvelden og sikkert stengt, endte vi opp i Oxford street i stedet, der vi fant en restaurant, Mad Pizza. Sultne som vi var bestilte vi to pizza, og med tanke på at det hørtes litt skummelt ut å kjøre bil i Australia og at vi faktisk vurdere å gjøre det, måtte vi dele en flaske vin. Pizza og vin smakte veldig godt, og da vi var ferdig spurte vi den svært hyggelige servitøren om steder å gå ut, der det ikke var dresskode. Vi så jo mer eller mindre ut som uteliggere. Han skrev ned flere steder og vi gikk ut i regnet og gikk på et sted som het Low 302. Utrolig koselig sted og vi kom i snakk med en jente og to menn fra Sydney. Jenta var visst en kjent kunstner. Og levde visst godt på å selge maleri. De to mennene var kjærester der han ene også var kunstner. (Skulle så gjerne vært i Sydney om to uker da han skal åpne sitt galleri) De var utrolig hyggelige og vi fikk flere tips om hva vi burde gjøre, og om hvor vi kunne gå ut. Og en klar beskjed fikk vi: kom dere ut av Sydney! Opplev Australia. Go North!
Da de gikk hjem, gikk vi videre til et nytt sted på lappen. I gatene var det masse rare mennesker. Utrolig mye rart. Vi var innom flere steder på leting etter god musikk, men det vi fant var bartendere i bar overkropp og cowboyhatt og et utested uten så mye folk, men der det var en som trodde at vi var prostituerte.
Så der var Monica litt sur pga dårlig musikk og jeg litt sur for at jeg så ut som prostituert med joggebukse og hettegenser.
Vi følte at nå måtte vi bli underholdt...hehe...en innkaster sa at vi måtte ta oss en tur på hans utested. Ok, varsellampene burde vel vært tent, når utestedet het Lovemachine og det blinket i neonlys. Men vi tenkte: ( og jada vi var da litt bedugget) Why not ?Kom opp i en sal og der var det satt ut stoler, og både gutter og jenter som publikum. På scenen sto det en mindre pen dame, litt fluffy, og strippet og danset og pisket og slo. Hun ble også etterhvert naken og dro med seg gutta, spesielt en ung gutt, på forskjellige stunts med og uten dildo, med og uten stearinlys. Lo så jeg grein...dette var underholdning på sitt værste. herrejesus så glad jeg var bedugget. Gikk til et annet sted, showgirls, her også var det nakne damer, men litt mer rolig og ikke så vulgært. En halvnaken jente dro Monica litt i skjerfet. Men hun fikk ikke så mye napp der. Hehe. Etter noen få minutter hadde vi fått nok av nakne jenter. Gikk til et annet utested sammen med noen vi møtte tilfeldig på gaten som anbefalte oss å bli med der de skulle for det var så kult. Helt greit, men fortsatt litt skuffa over musikken. Overalt var det som å være på Sjøboden eller Zachen i Bergen. Not our style!
Vi prøvde et siste utested, men der ble May supersura, da vi kom i snakk med en fyr som lurte på om hun var kommunist. Han snakket nemlig ikke med kommunister. Fortalte han at påkledningen for kvelden ikke var helt som den kanskje burde,en fredagskveld i Sydney, men han ga seg ikke. Han var 100 prosent sikker på at jeg var kommunist og at han ikke likte meg.
Vi fant ut at det var på tide å gå hjem. Følte vi hadde fått nok. Vi gikk oss litt vill, ikke akkurat så god retningssans på noen av oss, men fant tilslutt hotellet vårt. La oss i senga. Og May stilte klokken på ti på ti. Klokka var da 06.10. Jepp soloppgangen fikk vi se på veien hjem. Kjempefin! Hehe!
Ti på ti ringte klokka. Jeg sjekket om check out virkelig var kl.10. Joda klokka ti var siste frist for å være ute av rommet. "Monica, vi må være ute om 10 minutter." Pakket sekkene, sjekket ut og langs Victoriastreet, en lørdagsmorgen to minutter over 10, vandret to fortsatt ganske brisne 33 åringer uten å en plan for hva de skulle gjøre. En ting var sikkert, å leie bil var uaktuelt!
Vi Vandret der med sekk på ryggen bortover gaten. Hmmm...kanskje vi må ta tog et sted, sier monica. Hvor til?, sier May. Vet ikke jeg? Sier Monica. Kanskje vi må ta taxi hotell til hotell for å finne et sted å sove, sier May. (Det må nevnes at dette var en lørdag, og vi så på det som vanskelig å finne et sted å bo)
Zing, sto det plutselig på et skilt. Backpackersted. Vi får spørre her om de har noe ledig. Ganske så pessimistist begge to.
Ti minutter etterpå har vi fått utdelt to køyer på et firmannsrom. 15 minutter etter, sover to trøtte jenter! Det ordner seg alltid...;-)
Kanskje ikke alle som kunne tenkt seg å være med oss på tur...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar