fredag 26. oktober 2012
Phi Phi
Her kommer et lite resyme fra Koh Phi Phi.
Vi kom oss til øya fra Krabi, først med buss, så med båt. Alt ble arrangert av hotellet vi bodde på. Superenkelt å reise fra sted til sted i Thailand. På koh phi phi bodde vi på et sådan sted, at når vi sa navnet på stedet når vi lette etter det, Twin Palm Bungalow, de lokale lo( sikkert fordi vi er 33 år og i deres øyne seniorer og ser kanskje ikke ut som partyløver ) og pekte nedover stranda og sa Party Party. Pga dette er noe av det som skjedde på øyen glemt eller godt oppbevart i en kiste på øyen sammen med alle bøttene vi drakk. Og nøkkelen vet ingen hvor er. For det ble noen dager med fest og moro og May fikk seg også et par kontordager. Monica fortsatt frisk og rask. Og det er jo supert fordi mine kontordager unner jeg ingen, iallefall ikke min fabelaktige reisekompis;-)
Relax var en svenskeid pub som vi var på en del ganger med svenske skjønne bartendere og vi fikk de fleste musikkønsker vi ba om. Man blir litt skadet av all den musikken ungdommen hører på idag. Vi drakk noen bøtter der, spilte 4 på rad og Jenga tror jeg det heter. Et spill der vi bygger tårn og balanserer. Ble kjent med en hyggelig amerikaner, J(ason), pga. Monicas "sjekketriks", som er å putte snus under leppen, som ikke er videre kjent ute i den store vide verden.
Møtte også på tre engelskmenn fra Yorkshire på denne puben og hang med de et par dager. Hyggelige og morsomme karer alle mann. Jeg tok jo selvfølgelig bilde av alle våre nye venner, men etter for mange " Orgasmer", ja drinken altså, som forøvrig ikke er så veldig god, klarte jeg selvfølgelig å forglemme kameraet mitt på stranda og fant det aldri igjen, selv om jeg søkte med min rosa lommelykt kjøpt på clas ohlson. Jaja... Fort gjort.
Hang litt på stranda der det var "party party" hver kveld, til tre om natten. Ikke mulig for oss å legge oss tidligere da hele bungalowen ristet frem til det stengte, men dette var vi forberedt på, og vi likte oss såpass godt på denne øyen og stedet, at vi ble der tre dager lenger enn planlagt. Nei folkens ikke pga mannebein. Så det så:-)
Pga en meeeeeeget langgrunn Strand akkurat der vi bodde, tok vi en dag en longtailtaxibåt til Long Beach. Fantastisk Strand og det ble en deilig dag på en strand der det gikk ann å svømme uten å tøtche knærne i bunnen.
Brunfargen kommer veeeeeldig sakte, men sikkert, sånn etterhvert:-) ikke så lett å stå opp før tolv. Vi kaller det for jet-lag:-)
Phi Phi er fantastisk!
Vi kom oss til øya fra Krabi, først med buss, så med båt. Alt ble arrangert av hotellet vi bodde på. Superenkelt å reise fra sted til sted i Thailand. På koh phi phi bodde vi på et sådan sted, at når vi sa navnet på stedet når vi lette etter det, Twin Palm Bungalow, de lokale lo( sikkert fordi vi er 33 år og i deres øyne seniorer og ser kanskje ikke ut som partyløver ) og pekte nedover stranda og sa Party Party. Pga dette er noe av det som skjedde på øyen glemt eller godt oppbevart i en kiste på øyen sammen med alle bøttene vi drakk. Og nøkkelen vet ingen hvor er. For det ble noen dager med fest og moro og May fikk seg også et par kontordager. Monica fortsatt frisk og rask. Og det er jo supert fordi mine kontordager unner jeg ingen, iallefall ikke min fabelaktige reisekompis;-)
Relax var en svenskeid pub som vi var på en del ganger med svenske skjønne bartendere og vi fikk de fleste musikkønsker vi ba om. Man blir litt skadet av all den musikken ungdommen hører på idag. Vi drakk noen bøtter der, spilte 4 på rad og Jenga tror jeg det heter. Et spill der vi bygger tårn og balanserer. Ble kjent med en hyggelig amerikaner, J(ason), pga. Monicas "sjekketriks", som er å putte snus under leppen, som ikke er videre kjent ute i den store vide verden.
Møtte også på tre engelskmenn fra Yorkshire på denne puben og hang med de et par dager. Hyggelige og morsomme karer alle mann. Jeg tok jo selvfølgelig bilde av alle våre nye venner, men etter for mange " Orgasmer", ja drinken altså, som forøvrig ikke er så veldig god, klarte jeg selvfølgelig å forglemme kameraet mitt på stranda og fant det aldri igjen, selv om jeg søkte med min rosa lommelykt kjøpt på clas ohlson. Jaja... Fort gjort.
Hang litt på stranda der det var "party party" hver kveld, til tre om natten. Ikke mulig for oss å legge oss tidligere da hele bungalowen ristet frem til det stengte, men dette var vi forberedt på, og vi likte oss såpass godt på denne øyen og stedet, at vi ble der tre dager lenger enn planlagt. Nei folkens ikke pga mannebein. Så det så:-)
Pga en meeeeeeget langgrunn Strand akkurat der vi bodde, tok vi en dag en longtailtaxibåt til Long Beach. Fantastisk Strand og det ble en deilig dag på en strand der det gikk ann å svømme uten å tøtche knærne i bunnen.
Brunfargen kommer veeeeeldig sakte, men sikkert, sånn etterhvert:-) ikke så lett å stå opp før tolv. Vi kaller det for jet-lag:-)
Phi Phi er fantastisk!
tirsdag 23. oktober 2012
torsdag 18. oktober 2012
Ao Nang(lenge siden vi var der, men men)
Vi prøver igjen! Ao Nang! Prøvde å skrive om dette stedet for noen dager siden, men plutselig forsvant det jeg hadde skrevet. Men men... Ok, over en uke siden vi var der, men prøver å huske og jeg vil så gjerne skrive om hver plass for å informere, men også for å huske selv senere en gang. Da dette er min dagbok på turen. Vi ankom Ao Nang etter en lang busstur. Den føltes nok lengre enn det den egentlig var ettersom de to siste timene spilte bussfolkene den fabelaktige thaimusikken sin på 1000 desibel, litt Delillos look alike, og vi var begge ganske så trøtte og slitne. En smule irriterende var det, skal innrømmes.
Jaja...vi kom frem og fikk oss skyss til hotellet, Hotel J, som lå midt i Ao Nang sentrum. Sjekket inn og det var et fint og stort rom. Plasserte oss avslappet i hver vår seng etter mange timer på reise. det er da Monica sier: hva er det? Jepp en kakerlakk. En diger en, som kravlet langs veggen og gjemte seg av og til da den gikk i ett i mye av møblementet. Ikke så avslappet lenger. Skal vi fange den i en kopp? Klæsse den me en bok...hjelp hvor er den nå? Blir enige om at Her må vi være fulle for og sovne. Vi snakker om det å være kakerlakk og om den kanskje kan å fly. Dette må googles. Det er da jeg finner ut litt for mye av hva en kakerlakk kan finne på. Blant annet å krype på mennesker å drikke øyevann mens de sover. Hjelpes! ikke så kjekt å gjenfortelle hva jeg nettopp hadde lest, til en også ganske nervøs Monica. Usj, vi liker ikke kakerlakker. Vi prøver å se etter den, men finner den ikke, og vi blir litt trøtte. Vips vi sovnet visst. Klink-edru!
Sov to- tre timer og våknet litt mer uthvilt. Og nesten det første Monica sier uten helt å tenke seg om, var at hun var litt tørr på øynene. Hehe...hadde kakkerlakken vært og forsynt seg?
Vi tok oss en runde i Ao Nang, spiste mat der menyen var på svensk og tok bilder av en fin Strand og rålekker solnedgang. En del mas og kjas fra innkastere og selgere, men vi bare smilte og sa maybe later. Senere på kvelden fant vi oss en kjekk bar som het Boogie der det satt fem lokale trommere og gitarspillende karer. Herlig musikk og artig stemning som vi delte med en svensk familie som tydelig hadde vært på dette stedet en del ganger før da det virket som om de var gode venner med musikerne.Ble både Bob Marley og jamsession der alle kunne joine med sitt eget rytmeinstrument eller låne. Jeg og Monica spilte litt på frosken til Monica som hun kjøpte av en lokal dame noen minutter før. Veldig god pina colada by the way!
Turen gikk etterhvert videre. Vi hørte musikk fra gaten og gikk inn et smug...der åpnet deg seg et marked av puber. Vi gikk på den første vi så. Flust i unge folk som drakk fra bøtter og technomusikken florerte. Men vi var åpne og ble henvist av en lokal innkaster til å sette oss i baren og vi kjøpte oss vår første bøtte. Denne gangen med rom og cola. Det er mens vi suger i oss at vi ser den; Ao Nang's rockepub, rett ved siden av der vi sitter. Vi tok bøtten med oss og møtte på folk som ville kaste oss inn på rockepuben. Det klarte vi fint selv. Der inne var det livemusikk. Langhårete menn som spilte thairock. Spesielt, men ikke så ille. Kom i snakk med en lokal søster og bror som viste seg å være søsken av den litt skjønne vokalisten i bandet. Vi prøvde å lære oss litt mer thai og etterhvert tok det helt av der inne med guns roses metallica osv. Vi rocket oss gjennom kvelden og vokalisten som også var gitarist satte puben på hodet da han flekket av seg på overkroppen og spilte gitar både bak hodet og med tennene. Han var sinnsyk! Herlig kveld som tok slutt altfor tidlig, men vi skulle opp dagen etter så det var sikkert like greit at den tok slutt klokka tre.
Vi gikk og spiste nattmat på en beryktet restaurant som het burger King. Det var et himmelsk måltid om jeg husker rett. deretter gikk vi hjem til vår lille venn herr kakkerlakk og drakk vann, Monica tok en zyrtec og la seg med hodet høyt, og vi krysset fingre for at morgendagen ikke skulle føre med seg noen hangover, da planen var å reise til Phi Phi.
Dagen-derpå- formen var 100 prosent, så leggerutinene funket og vi tok fatt på turen over til øyen Koh Phi Phi.
Blogginnlegg fra Phi phi og resten kommer....senere! :-)
Jaja...vi kom frem og fikk oss skyss til hotellet, Hotel J, som lå midt i Ao Nang sentrum. Sjekket inn og det var et fint og stort rom. Plasserte oss avslappet i hver vår seng etter mange timer på reise. det er da Monica sier: hva er det? Jepp en kakerlakk. En diger en, som kravlet langs veggen og gjemte seg av og til da den gikk i ett i mye av møblementet. Ikke så avslappet lenger. Skal vi fange den i en kopp? Klæsse den me en bok...hjelp hvor er den nå? Blir enige om at Her må vi være fulle for og sovne. Vi snakker om det å være kakerlakk og om den kanskje kan å fly. Dette må googles. Det er da jeg finner ut litt for mye av hva en kakerlakk kan finne på. Blant annet å krype på mennesker å drikke øyevann mens de sover. Hjelpes! ikke så kjekt å gjenfortelle hva jeg nettopp hadde lest, til en også ganske nervøs Monica. Usj, vi liker ikke kakerlakker. Vi prøver å se etter den, men finner den ikke, og vi blir litt trøtte. Vips vi sovnet visst. Klink-edru!
Sov to- tre timer og våknet litt mer uthvilt. Og nesten det første Monica sier uten helt å tenke seg om, var at hun var litt tørr på øynene. Hehe...hadde kakkerlakken vært og forsynt seg?
Vi tok oss en runde i Ao Nang, spiste mat der menyen var på svensk og tok bilder av en fin Strand og rålekker solnedgang. En del mas og kjas fra innkastere og selgere, men vi bare smilte og sa maybe later. Senere på kvelden fant vi oss en kjekk bar som het Boogie der det satt fem lokale trommere og gitarspillende karer. Herlig musikk og artig stemning som vi delte med en svensk familie som tydelig hadde vært på dette stedet en del ganger før da det virket som om de var gode venner med musikerne.Ble både Bob Marley og jamsession der alle kunne joine med sitt eget rytmeinstrument eller låne. Jeg og Monica spilte litt på frosken til Monica som hun kjøpte av en lokal dame noen minutter før. Veldig god pina colada by the way!
Turen gikk etterhvert videre. Vi hørte musikk fra gaten og gikk inn et smug...der åpnet deg seg et marked av puber. Vi gikk på den første vi så. Flust i unge folk som drakk fra bøtter og technomusikken florerte. Men vi var åpne og ble henvist av en lokal innkaster til å sette oss i baren og vi kjøpte oss vår første bøtte. Denne gangen med rom og cola. Det er mens vi suger i oss at vi ser den; Ao Nang's rockepub, rett ved siden av der vi sitter. Vi tok bøtten med oss og møtte på folk som ville kaste oss inn på rockepuben. Det klarte vi fint selv. Der inne var det livemusikk. Langhårete menn som spilte thairock. Spesielt, men ikke så ille. Kom i snakk med en lokal søster og bror som viste seg å være søsken av den litt skjønne vokalisten i bandet. Vi prøvde å lære oss litt mer thai og etterhvert tok det helt av der inne med guns roses metallica osv. Vi rocket oss gjennom kvelden og vokalisten som også var gitarist satte puben på hodet da han flekket av seg på overkroppen og spilte gitar både bak hodet og med tennene. Han var sinnsyk! Herlig kveld som tok slutt altfor tidlig, men vi skulle opp dagen etter så det var sikkert like greit at den tok slutt klokka tre.
Vi gikk og spiste nattmat på en beryktet restaurant som het burger King. Det var et himmelsk måltid om jeg husker rett. deretter gikk vi hjem til vår lille venn herr kakkerlakk og drakk vann, Monica tok en zyrtec og la seg med hodet høyt, og vi krysset fingre for at morgendagen ikke skulle føre med seg noen hangover, da planen var å reise til Phi Phi.
Dagen-derpå- formen var 100 prosent, så leggerutinene funket og vi tok fatt på turen over til øyen Koh Phi Phi.
Blogginnlegg fra Phi phi og resten kommer....senere! :-)
fredag 5. oktober 2012
Backpackerlady 1 & 2 på vei Jorda Rundt!
Sekken pakket og klar en time før søster Eva kom og kjørte oss til Flesland, femtiden en torsdags ettermiddag. Kom litt sent igang med å få alt i backpacken, og må sies at det måtte pakkes om et par ganger. Det tyngste nærmest ryggen, lik tyngde på høyre og venstre side. Og nei den er litt tung, eller, den er ikke for tung heller. Litt av en logistikk skal jeg fortelle dere.
Men klare ble vi, med støttestrømper på, og vi kom oss til Flesland. Fikk sjekket inn på british airways med henholdsvis 10 kg(monica sin selvsagt) og 12 kg. Så var det rett i baren etter litt snusinnkjøp for å ta seg en matbit og en øl. Nå er det ferie!!!
Plutselig sto det gate closing på flyet til Heathrow. Ups her går tiden fort, men vi kom oss ombord. Kjedelig å stå i kø vettu! Ombord på flyet til London tar vi oss jammen en øl til, heineken på boks. Monica er så ivrig at ølen skummer over plastglasset. Sånn ja, to timer etter avgang fra Fana, lukter buksa til Monica øl. Har bare 14 timers flytur igjen og en 12 timers busstur før vi er fremme til målet vårt, Krabi! Jaja! Sånn kan det gå. Men vi har blitt enige om, at med vår klesstil og etterhvert lukt så bli vi sikkert ikke tatt for å være så veldig rike og at vi mer ser ut som hjelpearbeidere enn turister med lommene full i spenn.
Vi hadde verdens vakreste landing på Heathrow. Det var kveld og det lyste godt fra London sine gater og lyset i kabinen ble også slått av ved landing. Fikk nesten litt julestemning av hele greia og vi følte oss heldig å se byen i slikt lys fra fugleperspektiv. Fantastisk vakkert og stilig.
Etter landing tok vi buss, helt alene, til en annen terminal. Ingen fler fra Bergen som skulle til Thailand idag. Fikk nye boardingpass og her skulle vi vente i to timer før avreise Bangkok. Kjøpte oss litt snacks og tror dere ikke baglady fikk en strålende ide om å ta seg en øl her å da mens vi ventet. Vi delte en 0,3 l Peroni og så på folkene som gikk forbi og laget historier om hvem de var og hvor de skulle.
Så ble det boarding på flyet til Bangkok. Sinnsykt mye folk som skulle på reise i en airbus 2 etg fly fra London. Men litt Schtilig da selv om vi ble henvist til kjelleren. Litt trangt, men får vel gå. Mange gode filmer å se og med litt musikk på øret går vel disse timene fort får vi håpe. Ikke for å henge meg alt for mye oppi mat må det sies at denne flymaten smakte godt, til og med genseren til Monica tok seg en smakebit. Nesten som å ha med seg en 3 åring på tur vettu:-) Tror hun savner å være i barnehagen, sånn pittelitt iallefall:-)
Nå er det kveld for min del. Håper det går å sove litt.
Ble vekket i sekstiden norsk morgentid av en særdeles dårlig og ikke så velsmakende english breakfast. Så vi gikk sultne av flyet og immigrerte oss inn i et ganske mye varmere land enn både England og Norge. Deilig! Endelig er vi her. Fikk tatt ut noen baht før vi fant en taxi som fraktet oss til sørlige bussterminal. 100 krona for en nesten to timers taxitur skal man vel ikke klage på.
Vi fant da frem på bussterminalen som heller så mer ut som en stor martna. VIPBillettene med bussen til Krabi var fullbooket, så vi måtte takke oss til førsteklasses. Skeptisk! Men buss 20.10 lokal tid til Krabi fikset, og dette må nevnes i tilfelle noen vet grunnen: Mens vi fikset bussbillett kom det musikk ut av høytalerne på bussterminalen, og samtlige reiste seg og sto oppreist, til sangen var ferdig. Hva skjedde der?
På terminalen fant vi oss en restaurant. En smule stresset da servitøren sto over oss mens vi så i menyen. Men sikkert vanlig det. Da vi prøvde å bestille skjønte ikke den stakkars gutten så mye engelsk, så Monica mimet etter vann og mat. Funka det! Så kom vi på, øl må vi jo ha. Og Monica tok frem thailandbibelen og bladde opp på "language" og prøvde å bestille to øl på thai. Joda gikk da på et vis det å, selv om hun nesten spurte om to biff istedet. Men ølen kom; to STORE flasker med heineken. 0,65 dl med øl hver. Nok det tydeligvis, for Monica klarte nok en gang å helle øl i glasset så det rant over. Helt utrolig! Maten var nudler me gris. Helt greit og veldig sterkt. Ble mett iallefall. Kan kanskje skylde litt på ølen. Og når man først har begynt å snakke thai gir man seg ikke. Nå vet vi både rett ord og uttale på: "kan vi få regningen vær så snill!"
Før busstur og etter nok øl må man tisse. Usj lukta ikke godt der inne på toalettet og å stå oppå do for å sitte på huk for å tisse, interessant. Håpe ikke jeg tissa på buksa.
Fant bussen vi skulle ombord i, med hjelp av en veldig snill thaidame som skulle samme vei. Fant setene våre som var gode seter med fotstøtte og med pledd. Deilig! Ikke så ille som først fryktet. Da bussen kjørte avgårde fikk vi både en bolle med noe brun gugge i. Isj! varm soyamelk. Isj isj! Og vann. Også var det avgårde Kåre! Lysene ble slukket og på kom musikken! Høy thaimusikk. Satt selvsagt rett under høytalerne. Musikken er sikkert like pop som jahn teigen i moderlandet. Så vi fikk oss en god latter. Og lydene i sangene var ikke så krevende så vi kunne synge med på "refrenget". Det tok jo aldri slutt! Hehe!
Thailand er noe helt annet enn hva man er vant med. Mye nye inntrykk og ting å se på langs veien. Alle biler, busser og lastebiler har fargede lys som blinker og styrer på. Blått, grønt, gult og rødt... Og nok en gang fikk jeg litt julestemning.
I skrivende stund er klokka 2300 fredagkveld i Norge. 0400 natt til lørdag i Thailand. Fire timer igjen av bussturen til Krabi tror vi. Ikke så trøtt da sjø og venter egentlig på at det skal bli lyst så vi kan se mer av hva Thailand har å by på. Forhåpentligvis lysner det snart...
Men klare ble vi, med støttestrømper på, og vi kom oss til Flesland. Fikk sjekket inn på british airways med henholdsvis 10 kg(monica sin selvsagt) og 12 kg. Så var det rett i baren etter litt snusinnkjøp for å ta seg en matbit og en øl. Nå er det ferie!!!
Plutselig sto det gate closing på flyet til Heathrow. Ups her går tiden fort, men vi kom oss ombord. Kjedelig å stå i kø vettu! Ombord på flyet til London tar vi oss jammen en øl til, heineken på boks. Monica er så ivrig at ølen skummer over plastglasset. Sånn ja, to timer etter avgang fra Fana, lukter buksa til Monica øl. Har bare 14 timers flytur igjen og en 12 timers busstur før vi er fremme til målet vårt, Krabi! Jaja! Sånn kan det gå. Men vi har blitt enige om, at med vår klesstil og etterhvert lukt så bli vi sikkert ikke tatt for å være så veldig rike og at vi mer ser ut som hjelpearbeidere enn turister med lommene full i spenn.
Vi hadde verdens vakreste landing på Heathrow. Det var kveld og det lyste godt fra London sine gater og lyset i kabinen ble også slått av ved landing. Fikk nesten litt julestemning av hele greia og vi følte oss heldig å se byen i slikt lys fra fugleperspektiv. Fantastisk vakkert og stilig.
Etter landing tok vi buss, helt alene, til en annen terminal. Ingen fler fra Bergen som skulle til Thailand idag. Fikk nye boardingpass og her skulle vi vente i to timer før avreise Bangkok. Kjøpte oss litt snacks og tror dere ikke baglady fikk en strålende ide om å ta seg en øl her å da mens vi ventet. Vi delte en 0,3 l Peroni og så på folkene som gikk forbi og laget historier om hvem de var og hvor de skulle.
Så ble det boarding på flyet til Bangkok. Sinnsykt mye folk som skulle på reise i en airbus 2 etg fly fra London. Men litt Schtilig da selv om vi ble henvist til kjelleren. Litt trangt, men får vel gå. Mange gode filmer å se og med litt musikk på øret går vel disse timene fort får vi håpe. Ikke for å henge meg alt for mye oppi mat må det sies at denne flymaten smakte godt, til og med genseren til Monica tok seg en smakebit. Nesten som å ha med seg en 3 åring på tur vettu:-) Tror hun savner å være i barnehagen, sånn pittelitt iallefall:-)
Nå er det kveld for min del. Håper det går å sove litt.
Ble vekket i sekstiden norsk morgentid av en særdeles dårlig og ikke så velsmakende english breakfast. Så vi gikk sultne av flyet og immigrerte oss inn i et ganske mye varmere land enn både England og Norge. Deilig! Endelig er vi her. Fikk tatt ut noen baht før vi fant en taxi som fraktet oss til sørlige bussterminal. 100 krona for en nesten to timers taxitur skal man vel ikke klage på.
Vi fant da frem på bussterminalen som heller så mer ut som en stor martna. VIPBillettene med bussen til Krabi var fullbooket, så vi måtte takke oss til førsteklasses. Skeptisk! Men buss 20.10 lokal tid til Krabi fikset, og dette må nevnes i tilfelle noen vet grunnen: Mens vi fikset bussbillett kom det musikk ut av høytalerne på bussterminalen, og samtlige reiste seg og sto oppreist, til sangen var ferdig. Hva skjedde der?
På terminalen fant vi oss en restaurant. En smule stresset da servitøren sto over oss mens vi så i menyen. Men sikkert vanlig det. Da vi prøvde å bestille skjønte ikke den stakkars gutten så mye engelsk, så Monica mimet etter vann og mat. Funka det! Så kom vi på, øl må vi jo ha. Og Monica tok frem thailandbibelen og bladde opp på "language" og prøvde å bestille to øl på thai. Joda gikk da på et vis det å, selv om hun nesten spurte om to biff istedet. Men ølen kom; to STORE flasker med heineken. 0,65 dl med øl hver. Nok det tydeligvis, for Monica klarte nok en gang å helle øl i glasset så det rant over. Helt utrolig! Maten var nudler me gris. Helt greit og veldig sterkt. Ble mett iallefall. Kan kanskje skylde litt på ølen. Og når man først har begynt å snakke thai gir man seg ikke. Nå vet vi både rett ord og uttale på: "kan vi få regningen vær så snill!"
Før busstur og etter nok øl må man tisse. Usj lukta ikke godt der inne på toalettet og å stå oppå do for å sitte på huk for å tisse, interessant. Håpe ikke jeg tissa på buksa.
Fant bussen vi skulle ombord i, med hjelp av en veldig snill thaidame som skulle samme vei. Fant setene våre som var gode seter med fotstøtte og med pledd. Deilig! Ikke så ille som først fryktet. Da bussen kjørte avgårde fikk vi både en bolle med noe brun gugge i. Isj! varm soyamelk. Isj isj! Og vann. Også var det avgårde Kåre! Lysene ble slukket og på kom musikken! Høy thaimusikk. Satt selvsagt rett under høytalerne. Musikken er sikkert like pop som jahn teigen i moderlandet. Så vi fikk oss en god latter. Og lydene i sangene var ikke så krevende så vi kunne synge med på "refrenget". Det tok jo aldri slutt! Hehe!
Thailand er noe helt annet enn hva man er vant med. Mye nye inntrykk og ting å se på langs veien. Alle biler, busser og lastebiler har fargede lys som blinker og styrer på. Blått, grønt, gult og rødt... Og nok en gang fikk jeg litt julestemning.
I skrivende stund er klokka 2300 fredagkveld i Norge. 0400 natt til lørdag i Thailand. Fire timer igjen av bussturen til Krabi tror vi. Ikke så trøtt da sjø og venter egentlig på at det skal bli lyst så vi kan se mer av hva Thailand har å by på. Forhåpentligvis lysner det snart...
Abonner på:
Innlegg (Atom)