Våknet opp i en seng i Fana. Hehe, hvem sin seng? Hemmelig! Bare for å gjøre dere litt nysgjerrig. Tok på meg litt klær og så ut. Det var grått og overskyet og baglady måtte i bagen sin å finne mer klær å kle på seg, før hun tok seg en gåtur til butikken. Det var klamt og litt vått og på veien så jeg på de ekle brune sneglene som lå og deiget seg på fortauet.
Hvor er alle de søte små spreke firfislene?
Møtte en dame på veien. Hun så ned i asfalten, mens jeg prøvde å smile til henne, hadde jeg sagt hei hadde hun vel trodd jeg var gal og fått politiet etter meg.
Hvor er de smilende, utadvendte og glade menneskene?
Kom på butikken og lurte litt på hva jeg skulle lage til middag til Monica kom hjem. (Ups, avslørte visst hvem jeg var til nå...) Folk rundt meg snakket om vær og vind, om at de hadde vært på filefjell på ferie i sommer og om sine barn og barnebarn. Og det de gjorde mer var og uffet seg over hvor fælt de hadde det, pga vær og vind, dårlige forhold på hytta og passing av barn og barns barn. For et slit det var! Hjelpes tenkte jeg, hva er dette for et land. Skal liksom jeg også draes i dette dragsuget? Hva gjør jeg her egentlig?
Hvor er igjen de smilende, bekymringsfrie og glade menneskene som tenker " no worries" og "everything is gonna be allright" ?
Kom til kassa uten helt å vite hva jeg hadde handlet, men noe hadde jeg klart å finne. Betalte, og gutten i kassa spurte: "Pose?" Å neeeeeii, det var da jeg innså at jeg må komme meg tilbake til der jeg hører hjemme; Karibien!
For der er de kjempesnille personene som putter det jeg har kjøpt, i bærepose for meg!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar