Enda en ting å krysse av på lista over ting man har opplevd og som man ikke trodde man skulle oppleve på denne turen; Jordskjelv! Men ikke like kult å lese i dagens aviser om hvorfor senga mi gynga inatt. Trodde jeg var på sjøen et øyeblikk. Men med to timer klaring fra der skjelvet var, nøyde det seg bare med litt bevegelse....heldigvis!!!
Etter å ha drukket nok vin på det siste stedet i 5 Terre for to dager siden,var jeg klar for tog igjen, hjem til Pizzeriastedet mitt som lukta mugg. Toget var nesten tomt, bare et par barnefamilier, men disse bråkete barna var bare en drøm i forhold til disse franske og amerikanske voksne menneskene fra tidligere på dagen. Kom meg frem til La Spezia og gikk inn på pizzeria stedet for egentlig å grabbe i meg en pizza, men der satt min "date" fra dagen før; en 60 år gammel sveitser med gensern over skuldrene som hadde gått fra by til by denne dagen. Trivelig han altså, men Baglady var ikke helt i form til å snakke med han idag. Så betalte damen som jobba der for de to muggne nettene jeg sov der og gikk meg en runde i byen før jeg gikk og fant senga mi.
Nok en elendig natt. Jeg frøs og frøs og måtte tilslutt "sove" med full påkledning og skjerf. Iskaldt...!!
Sto opp og var utrolig sliten. To dager uten så mye søvn er ikke å anbefale. Grumpy baglady gikk og spiste en god frokost. Foccachia med salami og en dobbel espresso og deretter til togstasjonen. Jeg frøs fortsatt og det var 20 grader, så sykesøster May konkluderte med at Baglady hadde feber pluss heftig hodepine. Kjøpte meg en togbillett til Viareggio som jeg hadde blitt anbefalt å se. Et turiststed med en enorm lang strand, turister hadde jeg vel igrunnen fått nok av, men måtte jo se strand. Så var det ny togtur pågang.
Viareggio var en fin liten by, selv i regnvær. Kjente jeg måtte få tak i noe paracet for å fungere sånn noenlunde normalt, så vandret inn på en farmacia. Ikke så lett det heller når de ikke forsto engelsk. Paracet. No. Headache. No. Trodde jeg mente voks til håret da jeg prøvde å mime meg til en hodepine. Tilslutt; paracetomol. Aha! Det gikk opp et lys for mannen bak disken. Baglady lettere frustrert og fortsatt grumpy,kom seg til et hotell. Hotell Dolly! Lekkert navn og fant ut at her kunne jeg bo. Om det var ledig. Det var det og mannen bar opp bagasjen min to etasjer opp på mitt flotte rom med balkong og den deilige senga. Der ble jeg sovende et par timer. Deilig! Da jeg våknet skinte sola og jeg var klar for å se Strand. Frøs litt igjen, så putta på meg skjerf og inn med noe paracet. Ready! Ingen folk på stranda men den var enormt lang og ja typisk turiststrand. Sikkert titusener med strandstoler. Ikke et sted jeg ville likt å sole meg, men stranda var fin den.
Senere på kvelden gikk jeg til et pizzeria. O-la-laaaaa for noen flotte menn som lagde mat og serverte mat her. Ble helt stum. Bestilte meg mye mer mat enn jeg maktet å spise og motet meg opp med et par karafler vin...små karafler...for nå skulle jeg finne ut hvor disse karene skulle ut senere. Skulle betale og spurte den kjekkeste hvor det var best å gå ut. Nononono...han ropte på den kvinnelige servitøren...hun skjønte heller ikke engelsk. Så hun ropte på en veldig ung skjønn servitør som sa thank you, når jeg spurte om et bra sted å gå ut. Da han etter en stund skjønte at det ikke var pizzeriaen som var et bra sted å gå ut på, sa han at promenaden var bra. Helt utrolig...all den vinen og så trygg på at dette skulle bli en artig kveld falt i grus. Her kunne de bare menyen på engelsk og ingenting annet. Men gikk en tur på promenaden og fant tilslutt et telt med Champions L. Finale. Det kunne jeg se. Heiet selvfølgelig på blått lag; Chelsea. Mest fordi bror Frank håpet på at de skulle vinne. Møtte to italienske karer der som også heiet på de, så vi connecta litt kan man si, men det eneste engelske ordet de kunne var Chelsea. Jaja...glad og fornøyd for at blått lag vant vandret jeg til Dolly og sengen min. Klar for min første natt med god søvn, trodde jeg. Klokka fire våknet jeg av at senga mi beveget seg. Trodde jeg var på sjøen et øyeblikk...men tenkte at kanskje det bare var en drøm. La oss håpe det... Men da jeg sto opp hadde jeg dette friskt i minne og måtte sjekke nyhetene. Jepp jordskjelv i Bologna. Ikke så langt unna det og det var litt skremmende at jeg faktisk hadde tenkt tanken om å ta turen dit for noen dager siden,da jeg heller bestemte meg for La Spezia. Jaja... En litt ekkel opplevelse og dagens tema overalt er selvsagt dette.
Nå sitter jeg på et tog til Civitaveccia for å ha min siste kveld med venner før hjemreise imorgen kveld. Og idag når jeg ankommer min "hjemby" på denne turen, skal det slappes av. Det skal bli deilig!
Så alt vel med bagladyen, selv med paracetter innabords og et lite jordskjelv på opplevelsesdiagrammet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar